13.5.07

Egelo magic shop


Da jeg var liten hadde jeg yndlingskataloger. Jeg hadde selvsagt også yndlingsbøker (Ninja-mordene, Trollkrittet osv osv) og yndlingstegneserier (Indiana Jones, Star Wars, Fantomet...) - men jeg hadde i tillegg også yndlingskataloger. Jeg husker godt at jeg likte Hobbex og Select. Hobbex hadde mye svenskt snask som var vanskelig å få tak i i Norge. Nesten litt ulovlig. Select hadde penner med tusen farger i, blyanter med gullskrift og geniale dørstoppere. Gammelt & Nytt var en annen favoritt - der hadde de Ninja-sverd, kastekniver og Ramboutstyr. Pappa syntes det var morsomt at jeg kjøpte en survival-kniv som jeg stort sett satt under kjøkkenbordet med. Der Rambo sydde sårene sine sjøl med nål og senner som man kunne finne i skaftet på kniven - der satt jeg under kjøkkenbordet til mamma og slet med å tre tråden i nåla.
Men det var likevel en katalog som tronet over alle andre. Egelo-katalogen. Den kom sjelden, men godt. I svart-hvitt, uten fotografier, men med klassiske tegnede bilder. Tegningene viste magikere som utførte de råeste triks David Copperfield-style. Pappa syslet også i bransjen, så vi koste oss i timesvis med disse katalogene. Jeg tok vare på dem i mange år, og har sikkert noen enda. De var delt opp i en rød katalog for morosaker og en svart for tryllesaker. Vi pleide å bestille derfra et par ganger i året, og akkurat som Tommy som venter kjempelenge på hatten med propell på, spurte jeg ivrig hver dag jeg kom hjem fra skolen om det var noe heftig postforsendelse til meg. Jeg skjønner egentlig enda ikke hva som tok lang tid med å pakke en tryllestav i en konvolutt og sende innenlands, men, men. Gleden var gigantisk når det kom Egelo-pakke, ofte litt antiklimaks når innholdet ikke stod til forventningene, men likefullt stor stas. Ofte var det også kvalitet over det som ble sendt.
Omsider fikk jeg også besøkt butikken. Jeg så for meg mil etter mil med spennende trylle-herligheter. Underholdningsbransjens svar på Sjokoladefabrikken til Charlie. Rekker av tryllekunstnere som stod og viste fram triksene og illusjonene. Så da jeg i en alder av ti år tronet inn i Tordenskjoldsgt 12 i stor-Oslo, var spenningen stor. Og skuffelsen enorm da butikken viste seg å være en liten disk med sliten betjening og et lager på et par kvadratmeter. Jeg spurte mannen bak disken om trikset med å flytte flammer (ja, det gikk faktisk ut på å flytte en flamme fra ett lys til et annet) kunne utføres med tilskuere på kloss hold. Dette spørsmålet er - tro det eller ei - ikke så dumt som det kanskje høres ut som... Svaret fra mannen (som jeg er sikker på IKKE var Egelo..) var "Nei, ikke så veldig nært".

Illusjonene brast. Og dette var bare begynnelsen på alt som senere i livet skulle vise seg å ikke være det det var.

4 kommentarer:

Line sa...

Dette var utrolig trist... Men det finnes magi! Og jeg har sett David Copperfield fly. På ordentlig, altså.

Øistein sa...

Nei, det har du alldeles ikke sett, Line.

Buller sa...

...ikke for å pirke, men 2 l'er i aldeles...?

Øistein sa...

OK, OK...