26.7.08

Reveenka

Etter å ha sett Reveenka sikkert tredve ganger de siste dagene, er det på tide med en inngående analyse. Det er nesten litt skummelt hvor snodige disse folkeeventyrene blir dersom man tenker over det.
For det første har Reveenka fått en forholdsvis bedriten status etter at Vigrid (jeg orker ikke drive reklame for dem ved å lenke til dem - finn lenka sjøl på google hvis du er interessert. Vigrids hjemmesider er mildt sagt sterk kost!) har lagt inn eventyret på sine hjemmesider - i oppdragelsen og opplysningens navn. Argumentasjonen er selvsagt at man ikke skal blande raser, men vente på at en frier som er kliss lik seg selv kommer og banker på døra så Karse kan åpne opp. Jeg synes ærlig talt at dette faktisk legger en liten demper på stemningen i historien jeg var livredd som bitteliten og veldig fascinert av som litt større.
Men noe av det mest betenkelige er at reven, som er lykkejeger og gladlaks av yrke, må ha hjelp av ei trolkjerring til å foreta en extreme makeover før han er bra nok for reveenka. Ikke nok med det, grunnen til at Reveenka godtar denne luringen av en rev er at han er just som husbond som er død! Altså, Reveenka er rasist og ei ganske kjip kjerring som kun har fokus på ytre verdier! I tillegg har hun ingen problemer med at eksmannen har bedrevet hærverk og innbrudd i hønsehuset, hun forlanger til alt overmål at en ny frier må være prikk lik sin avdøde mann! Snakker vi nekrofili her?
Til syvende og sist har hun en egen husslave (Karse) som ikke bare må hente sokker og sko, men må KNYTTE DE PÅ HENNE også!

Til slutt må jeg nevne at vi også har sett Askeladden (Oskefisen på nynorsk og Ash Lad på engelsk?) og de gode hjelperne et tosifra antall ganger. Her har jeg hengt meg mest opp i avslutningsrepllikken til den godeste Asbjørnsen (Ho-ho Asbjørnsen!)
"...og så dominerte de og skjøt trollkjerringsmeller mens vi stod og grafset forladninger og så ga de meg graut på ei flaske og mjælk i ei korg og skjøt meg like hit så jeg skulle fortelle eventyret for dere."
Dette siste var attpåtil like sant som at månen er flat som en gul ost.
Men hva i all verden er trollkjerringsmeller og å grafse forladninger? Og hvordan dominerer man med trollkjerringsmeller? Her føler jeg den oppvoksende slekt har noen huller i barnelærdommen!

3 kommentarer:

Anonym sa...

I det opprinnelige eventyret står det ingenting om trollkjerringer eller at frieren skal være prikk lik han som er død. Kanskje du burde tatt deg tid til å lese eventyret slik det var skrevet av Asbjørnsen og Moe? Eller var det hele bare et påskudd for å få drite på norsk kulturhistorie og bedrive rasismegauling? Tenker vi noterer deg under sistnevnte.

Øistein sa...

Takk for kommentar! Selv om du ikke tør framstå ved navn er det hyggelig at man blir lest! :)

Jeg har sikkert lest eventyret, men har da altså ikke detaljene klart, og kanskje var det ikke "absolute edition" jeg leste heller. Det er derfor jeg holder meg til Ivo Caprino-versjonen her.
Det får holde å poengtere at det i de fleste versjoner står "'Ven vakker rød, - just som hans, som er død', svarte katta." og det betyr vel "over gjennomsnittlig lik", noe reven ikke var før heksa ...øh... hekset ham...

Det er vel ikke å drite på norsk kulturhistorie når man ser litt humoristisk på noe så gammelt og urnorsk som eventyrene, og prøver å si noe om at de kanskje ikke er like gyldige i dag...

Eventyret er flott det, men kanskje ikke noe å innordne livet sitt etter i 2009.

Synes heller jeg burde fått kritikk for at dette ikke var særlig originalt. Et kjapt søk viste flere bloggere som har skrevet omtrent det samme for mange år siden, så jeg skal prøve noe mer originalt neste gang.

Kan du ikke heller svare meg på hva det er å grafse forladninger?

Jørn Grotnes sa...

Havnet her etter å ha søkt på "reveenka analyse" etter å ha hørt eventyret fortalt for barn - nettopp fordi jeg lurte på om andre oppdaget noe av det samme. Kjedelig slik som Anonym går i skyttergraven med det samme noen setter spørsmålstegn ved kulturarven vår. Skulle tro at å ta vare på kulturarven ikke betyr å fryse den ned og sette den i glassmonter som hellig og urørlig? Vi er kjappe til å kreve at andre forkaster (forkastelige) deler av egen kultur, jeg synes det er relativt små grep vi selv trenger å gjøre, men man må da ha såpass selvrespekt at ikke all kritikk er "rasismegauling"? Anonym's kommentar er jo det nye politisk korrekte svaret, etter alle nettdebatter å dømme.