10.12.10

Julekveldsvisa

Alt som har med VISA å gjøre kan vel i disse dager knyttes til Wikileaks, men ikke Julekveldsvisa. En av de fineste julsangene med en tekst alle kan, selv om man aldri har sett et føggelbæinnj.
I dag er det omtrent slik det føles, men en liten omskriving må til, for Nå har vaskefirmaet vaska golvet og Ole har båret ved.
Sånn bortsett fra at det er mer jobb å rydde før en vasker skal vaske enn det ville vært å vaske selv, så var det fint å f huset gjennomvasket. (Jeg mener fortsatt i det stille at jeg kunne gjort det like bra selv, men skal ikke rippe opp i det...).
I dag ble vasking fulgt opp av vedbæring, da en pall med en kubikk med ble dumpet utenfor huset. Heldigvis fikk jeg Ole til å hjelpe til, og med et sinnrikt system der Ole veltet ved inn et vindu mens jeg stablet for harde livet - fikk vi jobben raskt gjort. Det som slo meg var den behagelige måten man kommuniserte på ved en slik arbeidsform. Ole lemper inn ved, blir borte et halvt minutt, kommer tilbake med ved og så videre ad. inf. Denne tredve sekunders pausen mellom hver setningen førte til at bare essensen av samtalen ble med og tenkepausen ble brukt effektivt. tror jeg skal utvikle dette til en egen diskursmodell.

1 kommentar:

Mie sa...

hehe morsomt om snakkepausene. da kan jo tilogmed de mest impulsive få tenkt seg litt om før neste setning, ikke dumt!