On the nevernever

Korleis føles det å hive seg ut i det? Omtrent som å dette uti the deep end kanskje. Det tek vel tid å venne seg på følinga med å kave og trø vatnet.

Dette biletet er henta frå http://www.allposters.com/ og beskriv ganske godt korleis det ser ut framover. Eit hav av skodde der det KANSKJE kan sjå ut som om det befinn seg noko på den andre sida. I dag er det semiar på dagsordenen. Er ikkje sikker på kva det inneber, men det har vel med matematikk å gjere... Vonar eg.

Change is pain

Det er noe med det... Når man skifter jobb/studie er man som en liten usikker guttunge. Igjen, får man vel si. Det hjelper å treffe gamle kjente som gir faen i samme stil som i gamle dager (Trond), også hjelper det å ha sau på pulten.
Nå jobber jeg altså ved matematikksenteret på realfagbygget på Gløshaugen, der jeg skal jobbe med parAbel-prosjektet. Ingvill Stedøy skal være veileder når jeg nå kaster meg ut i fire år med ... ja, med hva?