31.12.10

Palin

I følge dagens VG sier Sara Palin at hver enkelt må få utøve sin gudegitte rett til selv å ta egne beslutninger. I denne forbindelse la barna få spise det de vil.

Hvor og når har Gud gitt oss denne retten? Kan man droppe de ti bud da?

Published with Blogger-droid v1.6.5

20.12.10

Filmanbefalinger-serien: Religionsfilmer

Jeg har alltid vært fascinert av spenningsfeltet vitenskap-religion. I bokhylla mi fins derfor ganske mye i den gata. Tre varianter av bibelen, samlede verker av Dawkins, noen obligatoriske av Hitchens, samt Irreligion, Origin of the species, bøker om Koranen og Islam m.fl. Det er vel heller ingen hemmelighet at en som har brukt utdannelse og det meste av arbeidslivet dedikert til en eller annen vitenskap - f.eks. matematikk og fysikk, som jeg - har mest sans for undersøkelser, logikk, vitenskaplig metode, bevisførsel, argumentasjon osv., og foretrekker det framfor myter og (ondsinnet) trollskap som i alle andre kontekster ville kvalifisert til mentale diagnoser. Jeg aksepterer selvfølgelig at det fins, for å sitere Kjartan Kristiansen,  "mer enn småfugl" her og at vitenskapen ikke har alle svar. Men jeg har IKKE funnet noen som helst grunn til å legge sjela mi (som jeg uansett ikke mener fins) i mer eller mindre selvmotsigende sagn fra bronsealderen. Vitenskapen har gått i strupen på, og avslørt religiøse tendenser tidligere (Flat jord, heliosentrisk verdensbilde, Tor med hammerns tordenskrall m.m.fl.) og jeg regner med flere avfeide dogmer følger etter hvert. That my friend, is science, and science is one cold-hearted bitch with a 14 inch strap-on (sitat Masuka).

Tenkte derfor å dele mine fem yndlingsfilmer for denne tematikken. 

Creation (2009)
Ettersom dette jo er han som fikk snøballen til å rulle er mannen - og spillefilmen om hans liv - selvskreven på denne lista. Det hører med til historien at jeg så denne filmen sammen med min ikke spesielt vitenskapsinteresserte, men til gjengjeld svært gravide samboer, og dette viste seg virkelig å være en følelsesladet film! Denne filmen tar for seg livet til en av verdenshistoriens største genier, Charles Darwin og hans kamp for å få gjennomslag for sine ideer om artenes utvikling og opprinnelse. Nydelig spilt av Paul Bettany. Darwin hadde samlet store kvanta bevis for en slik utvikling (en bevissamling som vokser den dag i dag), men han møtte likevel motbør av de som mente man ikke skulle stille spørsmålstegn ved Gud og skapelsen. Vi ser fortsatt en slik tendens, spesielt i det amerikanske samfunnet hvor Kreasjonistene (de som mener å ha bevis for at mennesker har ridd på dinosaurer - og nekter å godta feil ved Bibelen) har fotfeste. Det skal visstnok være oppimot 40 % av amerikanerene som ikke tror på teorien om evolusjon, til tross for at vi har omtrent samme bevismengde som for teoriene om strøm og tyngdekraft. Se for deg en forening som hardnakket nekter å akseptere at det fins elektrisk strøm, så har du omtrent nivået det siktes til. Se blant annet dette klippet der Dawkins nesten blir irritert av å prøve å fortelle en kreasjonist at det fins massevis av bevis, og en hel mengde overgangsfossiler, hvis man bare tar seg bryet med å se i et museum. Samfunnsdiskursen med kreasjonistene er omtrent som følger. "Dere har ikke bevis, det fins ingen overgangsfossiler". "Jo, vi har tonnevis av overgangsfossiler, du kan se dem i mange museer." "Lalalalalalalalala- dere har ikke bevis, det fins ingen overgangsfossiler". Osv
Filmen tar også for seg at Darwin ikke var den eneste med en evolusjonsteori, og at han omsider også fikk høre om at den ble utviklet tilsvarende, og parallellt av Alfred Russell Wallace. Fordypning: Dokumentarene til Richard Dawkins kanskje, f.eks. Enemies of reason eller The root of all evil, som til og med har gått på NRK 2 et par ganger. Og vi må ikke glemme de veldig morsomme bøkene Darwin Awards, som også har sin egen film.
Trailer:

Og et klipp fra The root of all evil fra youtube:



  

Contact (1997)
En fantastisk film, verdt å kjøpe i HD-kvalitet på blu-ray bare på grunn av introen, hvor det zoomes i tid og rom utover galaksen vår (pass på - hestetåken snur feil vei for at den skal være gjenkjennbar, men den ser jo selvsagt speilvendt ut utenfra!). Mathew Conaughaughaughwhatever spiller en likandes prest som havner litt i seng, litt på kant (sengekanten?) med vitenskapskvinnen Jodie Foster. Plottet går ut på at man har fått kontakt med aliens fra et eller annet sted (lokaliseringen skal visstnok ha med pi å gjøre :), og at man nå skal bemanne en ferd ut (eller hvor de nå er) til dem. De religiøse gjøre selvsagt sitt beste for å sabotere, gjerne med kuler og krutt, mens vår prestevenn om ikke annet har noen personlige agendaer for å holde Jodie på jorda. En veldig fin film, bortimot den eneste som har klart å komme nærmere en sameksistens mellom vitenskap og religion. Den opprinnelige historien er skrevet av ingen ringere enn Carl Sagan, så da burde det jo bli bra også :). Twister i plottet forekommer også helt til siste slutt. Fordypning: Spacedokumentarer fra History Channel :)

Trailer:

Religulous (2008)
Dette må nok sies å være rosinen i pølsen. Bill Maher, en av de som går hardt ut mot organisert religion og praktiserer "jeg vet ikke"-troen, har laget en dokumentar/mockumentary om religion verden over. Dette er komikk fra ende til annen, og viser sikkert noen av de mest hårreisende eksemplene på tro og overtro. Kanskje ikke det mest seriøse for religiøs debatt, men iallfall den morsomste. 
Høydepunktene er senatoren som først blir grillet av Maher ("Hvorfor er det fire bud om å elske en egoistisk Gud, men ingen som sier at man ikke skal holde slaver eller voldta barn?"). Senatoren må etter hvert svare at det ikke kreves IQ-tester for å bli senator. Det påfølgende ansiktsuttrykket når han innser hva han har sagt... det må oppleves.
Et annet høydepunkt er gærningen som virkelig påstår han er Jesus og har sine egne varianter av det som står i Bibelen. ("What the Bible REALLY means to say, not that's a book I'd like to read!"). Fordypning: Tja, Life of Brian, som nevnt lenger ned.

Trailer:

Jesus Camp (2006)
En av de mest ondskapsfulle filmene jeg har sett. Handler om barn i USA som blir tatt med på Sommerleiren til Jesus, hvor de tvinges/hjernevaskes inn i den kristne tro. Scenen der en av sektlederne raider en lekebutikk for å finne ting som kan brukes til å symbolisere satan og djevelskap kunne nesten vært laget av Monty Python - det er kraftig kost. Der Religiolus skaper latter, er det kun frustrasjon man finner i denne filmen. Så mange år med utvikling, så mange argumenter ... her faller alt for døve ører. Hvis du lurer på hvordan det gikk med Levi etter hjernevaskingen på Jesus Camp, så kan man tenke sitt etter å ha sett dette.
Fordypning: Ikke så lett, Saved! er jo en film som omhandler litt samme tematikk. Her blir bl.a. Dean sendt på avhomofiseringsskole (nådehuset). Filmen handler mest om evangelister og ekstreme klikker av Jesuspatrioter. Mange har skrevet anmeldelser av filmen på IMDb, og den får ikke så halvgærne kritikker. Selv fikk jeg følelsen av at det var en ungdomsfilm og ikke en voksenfilm, og jeg slet en stund for å skjønne om filmen var helironisk, eller om den hadde noe budskap. Den kan iallfall ikke sies å være hverken kristen eller anti-kristen, ettersom den prøver hardt på å framstille flere sider.
Mer smerte kan også ses i Passion of the Christ, en såpeopera uten humoren til Python, men som er smertelig å se på f.eks. på grunn av den timeslange sekvensen med Thrashin' of the Christ. Det er greit Gibson, vi tar poenget...

Trailer:



En av de beste filmene gjennom tidene. OK, disse anbefalingene bure vært filmer som ikke alle har sett et tosifret antall ganger, men denne er så fantastisk at den må med. Snakk om ha baller til å tale Roma midt i mot! I et intervju med Pythongutta viste de et klipp fra et gammelt TV-program der Palin og Cleese møtte to representanter for den britiske kirka, den ene er biskopen av Southwark. Selv om det alltid er frustrerende å se folk som ikke vil høre på andre fordi Gud befaler det slik, var det virkelig en höjdare å se hvordan Pythons ikke bare gikk seirende ut av TV-debatten, men lot kirka ligge igjen i ruiner og skam. I Monty Python ser de ut til fortsatt å være ganske stolte over å ha satt kritikk av kristendommen på dagsorden. I denne snutten forteller de om hvor sykt de synes det er å tilbe et torturredskap som korset: http://www.youtube.com/watch?v=s16LneCmZfs&feature=player_embedded


Fordypning: Jesus Christ Superstar. 

Boblere: Kautokeino-opprøret, Book of Eli, The man who sued God, God on trial.

10.12.10

Julekveldsvisa

Alt som har med VISA å gjøre kan vel i disse dager knyttes til Wikileaks, men ikke Julekveldsvisa. En av de fineste julsangene med en tekst alle kan, selv om man aldri har sett et føggelbæinnj.
I dag er det omtrent slik det føles, men en liten omskriving må til, for Nå har vaskefirmaet vaska golvet og Ole har båret ved.
Sånn bortsett fra at det er mer jobb å rydde før en vasker skal vaske enn det ville vært å vaske selv, så var det fint å f huset gjennomvasket. (Jeg mener fortsatt i det stille at jeg kunne gjort det like bra selv, men skal ikke rippe opp i det...).
I dag ble vasking fulgt opp av vedbæring, da en pall med en kubikk med ble dumpet utenfor huset. Heldigvis fikk jeg Ole til å hjelpe til, og med et sinnrikt system der Ole veltet ved inn et vindu mens jeg stablet for harde livet - fikk vi jobben raskt gjort. Det som slo meg var den behagelige måten man kommuniserte på ved en slik arbeidsform. Ole lemper inn ved, blir borte et halvt minutt, kommer tilbake med ved og så videre ad. inf. Denne tredve sekunders pausen mellom hver setningen førte til at bare essensen av samtalen ble med og tenkepausen ble brukt effektivt. tror jeg skal utvikle dette til en egen diskursmodell.

29.11.10

Julemusikken sin, det!

Jeg er julefan. Jul er toppen. Mamma pleier å si at jeg tok fram min eneste jule-LP i oktober og lot den snurre til snøen forsvant. Jeg husker ikke helt hvilken plate det var, men den hadde iallfall gult cover. Og inneholdt de helt vanlige, standard julesangene.  Julemusikk har blitt en virkelig stor greie som handelsstanden og plateselskapene selvsagt vet å melke for hver krone hver bidige jul.

For å rette litt på dette og unngå de aller mest kjente juleplatene tenkte jeg å skrive noen ord om de litt mer spesielle juleplatene jeg er fascinert, eller fan, av. Lenkene under går stort sett til Spotify-versjonene av platene, mens bildene er hentet fra åpne nettsider som rateyourmusic.com og er forhåpentligvis ikke kopibeskyttet.


1. The Grønne Glitrende 3 og Dag.
Den er ikke så enkel å få tak i lenger (vet ikke om den noensinne kom ut på CD) og det enkleste er vel å oppholde seg i trøndelag et sted i visse juletider, så kan du kanskje oppleve hele sulamitten live. Med Dag Ingebrigtsen i spissen som sjefsnisse.
Vil du ha en smakebit, så finner du hele plata på YouTubes. Lovlig, eller ikke, det vet jeg ikke…
Denne fikk jeg i julegave på åttitallet en gang, på kassett, som var datidens hippeste format. Man kunne til og med legge den inn i en liten walkman og ta den med seg! Med på kjøpet kom en røverhistorie om at Diesehl Dahl og Ronni Le Tekrö var med, men måtte gjemme seg bak hår på coveret, ettersom de bare hadde kontrakter med TNT. Litt skeptisk på sannhetsgehalten der, spesielt ettersom de uansett var listet på innsida av coveret... Uansett, denne plata består av en blanding gamle og nye julesanger, og kanskje noen som aldri burde blitt gitt ut. "Juleøl" ble en slags hit, synes jeg å huske. De har også ei ganske spartansk webside og er etter sigende på turne hver jul. Fortsatt.


2. Christmas in the stars
Jeg er ikke bare julefan, men stor Star Wars-fan. Derfor blir man automatisk veldig glad og veldig skeptisk når man kommer over plata Christmas in the Stars. Her synger Star Wars-ensemblet veldig ukjente julesanger, men det må sies at det er omtrent en million ganger mer vellykket enn Star Wars Holiday Special. En liten tidbit for nerder er at Jon Bon Jovi deltar på denne platen. Vet ikke om det er hans første utgivelse, men det er iallfall ikke den største! C-3PO har et flott talent for julesanger, og det er ikke langt fra jingle bells til space balls og R2-D2s jingles. Og så dropper vi spørsmålet om det er logisk å lage julesanger når det er Life day som feires i det ateistiske Star Wars-universet, MmmK? I følge wikipedia endte "What Can You Get a Wookie for Christmas (When He Already Owns a Comb)" opp på en 69. plass på Bilboard.


3. Når nettene blir lange
Et seriøst bidrag her. På Når nettene blir lange finner man den beste kombinasjonen av humor, jul og kvalitet. Her finner du CC Cowboys’ “Jeg så nissen kysset mamma”, Bjelleklangs …eh… “bjelleklang” og det som kanskje er norges beste julesang gjennom tidene, Barbie Bones sin råkjappe versjon av “Putti Plutti Pott”. Jeg har enda bilder i hodet av musikkvideoen der det føyk julenisseskjegg veggimellom. Andre bidragsytere er Return, deLillos (med originalmelodien til Du grønne glitrende tre, god dag), Equinox og Dream Police.


4. Vårres jul
Hans Rotmo med selve definisjonen av julesteming. Tittelsporet fra Vårres jul er min favorittjulesang uten sidestykke, og det blir ikke jul uten denne. Grunnen til at den havner som "spesiell juleplate" er at dette er ateistenes juleplate, først og fremst. Det tiltalser selvsagt meg, som synes det er synd og skam at de kristne måtte rane til seg en helt kurrant feiring av solsnu og tvinge inn en fullstendig inkonsistent myte om Betlehem og de greiene der. Hans Rotmo selv er svoren ateist og både denne og oppfølgeren Vårres jul 2 er gode juleplater med god stemning og ingen lovsang. Og før jula 2010 er han faktisk på turne med nyplata også - med originalbesetning. Henning Sommero er som vanlig ikke rett på en flekk - heldigvis - og sangene har stått stødig i tredve år. Sangene på Vårres jul 2 kunne også ha føyet seg inn i rekken av sanger på den opprinnelige plata. En ny favoritt er Jul i barnehagensangen (Den med Arne Bjarne Jesusbarnet, vettu)


5. Christmas Crusher
Her kunne jeg vel ha nevnt We wish you a hairy Christmas, Mr. Hankey’s Christmas Classics , den begredelige A twisted Christmas m.m., men jeg endte til slutt med en hardslående norsk julesalutt fra the Backstreet Girls. Den er akkurat passe kort til å ikke bli kjedelig og passe rocka til å ikke bli patetisk. Backstreet Girls er og blir tøft.

21.10.10

Den o' store trekanten-turen

Eller – de tre kontorrottene som gikk oppover et fjell og kom ned på et lite berg. Publiserte denne på en annen blogg, så den havnet i glemmeboka ei stund. Hvis du finner glemmeboka mi, så håper jeg du kan levere den tilbake, det er ganske mye der jeg skulle ha tatt vare på. Men over til tur-referatet...

Vi skulle på tur uansett, det var bare spørsmål om hvilken tur. Tronds ide var at Øystein og Øistein skulle være med en liten tur. Vi hadde valget mellom en hyggelig liten teltur med fiskestang, en overnatting på Innerdalshytta som ligger et par timers rolig spasertur fra parkeringsplassen eller Trekanten-ruta i Trollheimen. På Trondhjems Turistforening sine sider kan man lese at Trekanten passer for folk flest, og ned til 10-12-årsalderen hvis man er veldig godt trent. Dette måtte selvsagt etterprøves, og hvem bedre til å sette trekanten på prøve enn to programmerere og en matematiker? Bare ordet "trekanten" appellerer jo til og med til oss. Uten fnugg av trening og sekken full av advarsler fra erfarne fjellfolk (det vil si Anniken) skulle vi pløye gjennom trekanten for å vise at dette bare var en liten spasertur. Og hvis du trodde det var oss som forårsaket dette oppslaget http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1360893.ece så tar du feil... :)
Vi føler det er på sin plass å rette et kritisk søkelys på infoen som blir distribuert angående slike turer på nettet og i turistbrosjyrer.
La oss ta de tre turene i rekkefølge.
Jøldalshytta - Trollheimshytta
Turen startet bra, Trond plukket opp Øistein klokka åtte, og så kjørte vi bil fra byen til Fannrem og plukket opp Øystein der. Trond lurte på om han så den kjente myrsildsnipa på Fannrem.
Men altså – infoen. For det første, disse tidene og avstandene som er oppgitt på kart og infosider er målt med linjal og vurdert av mennesker som går en maraton før lunsj. Står det tre mil, så vil GPS'n vise fire. En matematiker vil innvende at den raskeste vei mellom to punkt er ei rett linje - vel, ikke når Trollhetta står i veien. Det står også oppgitt estimerte tider for slike turer. Videre er de oppgitte tidene sportsfolktider, for folk som har gått fjell annenhver dag hele sitt liv, og ikke “realfagslærertider” eller “dataprogrammerertider”. Det står for eksempel IKKE at man må regne med å ta pauser i ny og ne. Seks timer på ruta skal altså være åtte-ni timer hvis man regner med rett i koppen og rett i kroppen.
Alle kontorrottene var ved godt mot. Rundt Geithøtta forsvant både GPS-signal og mobildekning, så da var det litt for seint å snu. Ikke så vi myrsildsnipa heller. Vi hadde valget mellom å gå en sti i dalen, enkelt og greit rett fram - eller altså å gå over geithøtta. Selvsagt måtte vi opp på toppen for å få utsikt. Utsikten forsvant fire minutter før vi kom opp, da skodda og regnet kom samtidig. En loddrett tur ned fra fjellet igjen skulle ikke ta så mye tid, men det tok likevel to timer å skli ned steinura og myggmyra. Trollheimshytta ligger innerst i ei myr uten utsikt til noe som helst annet enn en utedass og noe myr. Vi startet sist fra Jøldalshytta og kom nest sist fram til Trollheimshytta, slik at alle rommene var tatt. Vi fikk ligge på gulvet i en trivelig, liten gang.
Øistein må også legge til at sekkene fra åttitallet sikkert er akkurat like behagelig som dagens tursekker. Tilpasning av sekk er ganske pysete, det hører med til turen å bli litt sår rundt isjasnerver og skuldre. For eksempel syntes Trond hele turen nesten ble for enkel etter at han hadde kjøpt ny sekk i stedet for den Ludvig-i-flåklypa-sekken han hadde.

Trollheimshytta - Gjevilvasshytta
Vi var godt fornøyde med å ikke ha fått gnagsår, men vi liknet på pingviner når vi skulle begynne å gå, ganske støle og trange i skjæret. Trond mente at den underlige følelsen og temperaturskiftene han hadde hatt i kroppen i løpet av natten skyldtes at kroppen ikke var vant til slike ferdsler og ikke helt visste hvordan man skulle besvare ubekvemlighetene. Øistein anbefaler å ha helt nye sko med seg på en slik tur. Da får man gått inn skoene, og det er jo en kjent sak at nye sko er aller minst utslitt når de kommer rett fra butikken. Da trenger de heller ikke impregnering. Trond hadde nå en formening om at vi kanskje like gjerne kunne gått i lakksko.

Vi kan forresten anbefale utedassene på Trollheimshytta - det er ingenting så trivelig som å ta en felles dotur og utveksle ulyd og lukt om en skal føle fjellet tett på kroppen. Det er ikke så farlig med lys, man hører når man treffer.
Det er koselig at alle hilser på alle i fjellet. Vi Var litt usikre på hvor langt til fjells man skal før man må hilse på folk – det er for eksempel ikke bra nok å bare parkere på parkeringsplassen. Turen startet med at vi på et par timer skulle opp fjellet kjent som "De sju skuffelser". Skuffelsene er selvsagt at man sju ganger tror man er oppe, men blir møtt av en ny loddrent kant av berg.
Øystein begynte etterhvert å utvikle kritiske gnagsår på henholdsvis lår og tå. Lårproblemet ble løst med sportstape og shorts, tåproblemet ble løst etter SV-metoden. Det vil si sportstape på alle tær – ikke bare de som fikk vondt. Altså; forbryter og offer fikk samme oppfølging.
Trond mener han så myrsildsnipa på denne turen.
Vi ble anbefalt å ta med solkrem, men dette er det egentlig ingen vits i opp "de sju skuffelser", ettersom den svettes av før første skuffelse uansett.
På tur mot Gjevillvasshytta møtte vi tre unger i 10-årsalderen som hadde sprunget i tre timer fra hytta og lekesloss mens de sprang, med store sekker på ryggen. Da fant vi ut at det var riktig å bare ta en lang pause.
Turen tok ti og en halv time, og på tur til Gjevillvasshytta så fikk vi et bredt innblikk i Trollheimens flora og fauna. Det vil si mange sauer, noe rein og en frosk. Brit tok i mot oss med åpne armer og god middag. Gryterett, suppe, blåbær og gode greier.
Her må vi få komme med noen velutdannede fjellråd igjen. Gnagsårplaster og sportstape er bra saker. De sitter på som bare det - helt til man blir klissvåt selvsagt. På gnagsårplasterpakken står det "La plasteret sitte på til det faller av av seg selv". Dette høres jo ganske upraktisk ut. Øistein surret for sikkerhets skyld sportstape rundt gnagsårplasteret for å hjelpe på litt. Når sportstapen skulle av ble hele gnagsårplasteret med, og det kom da for en dag at plasteret faktisk TOK MED SEG alt av det begynnende gnagsåret, og det som ble igjen var ikke pent. Ganske ironisk at gnagsårplasteret var det som skulle forårsake sår... Vi anbefaler å holde sårene på et nivå slik at fargen med og uten sportstape er helt lik.
Selv om Øistein sin opplevelse med gnagsårplaster var ubehagelig var vel den verste beholdning for turen Øysteins opplevelse med å fjerne sportstape fra innsida av låret. Primalskrikene sitter vel i veggene på dusjrommet på Gjevillvasshytta enda.

Gjevilvasshytta - Jøldalshytta
Har man valget anbefaler vi køyesenger, og da spesielt øverkøya. Her er det bare å slenge seg på golvet når hanen galer, og håpe at ingen kroppsdeler svikter eller revner i nedslaget. Siste turen skulle bare være en liten pysetur bortover ei myr. Den lengste turen, men ganske flatt. Her fikk Trond også litt kjenning med gnagsårene. Det var ikke så lett å komme til behandling, så bomullsokkene måtte klippes av med saks. Trond mente det ville vært best å forbinde sårene med never og myrull, ettersom naturstoff skal være så bra. I tillegg blir det heller ikke verre av å legge en del multekart og blåbær på gnagsåret. Det blir selvsagt ikke bedre heller. Uansett, vi endte opp med det litt mer konservative compeed-og-sportstape-valget igjen.
Øystein anbefaler at man skifter sokker ofte, og gjerne går en runde i myr og barnål før man putter foten i skoa igjen. Å klaske handa hardt i den solbrente panna i etterkant har også en viss effekt.
Etter å ha kommet til Jøldalshytta og kjøpt velfortjent sjokolade og cola følte noen av oss at de var ferdige med turen. Det vil si, de ukuelige optimistene Øystein og Trond mente de var ferdige, mens pessimisten Øistein poengterte at det var fortsatt seks kilometer til bilen. Denne siste turen skulle vi bruke halvannen time på. Etter at alt av kne og menisk var blitt til mos så vi ut som playmobilfigurer på vandring. Øysteins kne kranglet såpass at uttrykket "Det er alltid høyresida en må stole på, det er bare svikere på venstresida!" fikk en ny vår. Øystein gikk heller gjennom gjørme og vann enn å gå tjue centimeter ekstra for å komme rundt.
Vi våknet på mandagen, klar for jobb, men Trond og Øistein var litt usikre på om de skulle gå til jobben, det var jo bare et par mil. Vi hadde jo gått omtrent fjorten mil i løpet av helga, så å gå til jobb ville bare være en trivelig spasertur i forhold. Så kunne vi ta med et par bilhjul og noen bøtter vann i samme slengen hvis noen skulle ha behov for det.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Vi dro fjellet rundt med masse mat vi ikke spiste opp og alkohol vi ikke drakk opp. Det hadde jo vært for ille om sekken hadde blitt for lett. Vi avslutter med Øysteins ord for dagen: "Det er en fin linje mellom pessimist og realist, og en syltynn linje mellom optimist og idiot!" Bilder fra turen kan nytes i forrige bloginnlegg. De sensurerte bildene og filmene anbefaler vi fortsatt holdes sensurerte for den allmennpreventive effekt.

30.8.10

Fotball'n dennj e tull

Få ord. Dårlig stemning.

Bunn var nådd forrige uke, da Molde på minst ærerike ble rundtspilt av et dårlig RBK. Påfølgende karantener på Hoseth og Hestad gjorde ikke saken bedre.
Eller forresten, bunn ble nådd da VIF gjestet Aker stadion i går, det MFK rundspilte VIF, som skåret mål på sin eneste målsjanse. Molde svarte med at Diouf brente ballen over fra en halv meters hold på åpen goal, og fulgte opp med et rødkort for å trampe på Staberg (Tramp, tramp, tramp på en smurf osv)

Neida, bunn var ikke nådd. I dag fikk Jonevret sparken, til tross for å være beste treneren Molde har hatt. Inn kommer Uwe Rösler, og ingen aner hva det kan bety. Spillermaterialet er vel like mangefullt.
Plaster på såret var tre nye spillere. Nå var det vel ingen av dem som faktisk var klare, og budet på Hovland ble sågar avvist.
Nedrykk truer, og det blir faktisk mindre smertefullt enn tidligere antatt. Drillos lov om at man ikke taper neste kamp, siden sannsynligheten for å ikke vinne elleve kamper på rad er så liten - den gjelder ikke i Molde. For min egen del har fotballinteressen avtatt proporsjonalt med hvor dårlige jeg synes TV2s fotballsendinger er. Holder man med et annet lag enn Brann og RBK må man finne seg i å være the laughing stock på kveldsunderholdningen. Blir nok ikke TV2 sport neste år heller.

Helsvart helg. Helsvart dag.

30.7.10

Slektsgranskning

Etter å ha vært hjemme på Gjøvika på en (velfortjent?) ferietur hender det ofte jeg blir inspirert til å grave litt lenger ned, eller opp, i slekstreet. Det er alltid artig å finne ut mer om opphavet, og se om man klarer å komplettere treet sitt.

Det hender for eksempel det dukker opp gamle tegninger eller fotografier som man kan bruke som utgangspunkt. Denne gangen hadde mamma og pappa fått en kalender i julegave fra tante Liv, der et av bildene var en flott oppstilling i trappa på Gjøvika:

IMAG0114

 

Det er artig å se hvordan denne trappa ofte blir brukt til liknende oppstillinger, hver gang det er barndåp, bryllup eller konfirmasjon i Gjøvika. Eller navnedag, som her:

IMG_0199

Så kan en jo sitte og fundere på hvorfor akkurat de som er bildet er der. Litt enklere på nyere bilder enn gamle :)

Det er selvsagt også kjekt når noen har tatt vare på nedtegninger av sine røtter, eller har skrevet de ned selv. En god kilde til Tingvoll- og Straumsnes-slektene er bygdeboka til Hans Hyldbakk. Jeg tok meg friheten å skrive av og om igjen kapitlet om Gjøvika. Ikke vet jeg om det er lov, men hvis ikke rettighetene har falt i det fri, så får noen arrestere meg.

Det var jamnt slutt da jeg kom til tippoldemor, men mamma klarte å framskaffe et eget slekstre med utgangspunkt i nettopp tippoldemor, og derfra kunne jeg fortsette bakover omtrent til 1500-tallet. Artig!

DSC_0403

I helga var vi hos Maris oldefar Otto på en årlig fotoseanse for å forevige et voksende antall oldebarn (og barnebarn). Otto kunne også bidra med nedtegnede ætte-rekker og historier om hvor og hva menneskene og navnene kom fra. Dagens søteste innslag var nok likevel oldefars kart over hvor oldebarna skulle sitte:

IMAG0007

Man kommer ikke unna å bruke Internett eller programvare. Det beste  programmet jeg kom over til dette bruket er Family Tree Maker fra ancestry.com. Jeg bruker selvsagt mye nettressurser, og der har jeg falt for Geni.com. Det fungerer omtrent som en Facebook for slekta, der man kan tagge bilder, dokumenter, begivenheter m.m. I tillegg kan man hjelpe hverandre til å fylle ut deler av slekstreet som mangler.
Det er greit å holde litt orden og bruke flere skjermer samtidig, det krever både konsentrasjon og plass å finne ut mer om tidligere tider:

IMAG0003


En artig ting med datamaskiner er jo at de regner så fort som bare det, så derfor kan man her finne ut hvordan man er i slekt med forskjellige mennesker, kjente og ukjente. Så langt har jeg ikke funnet noen store kjendiser blant slekta, dessverre. Og det er mange kjente personligheter å ta av på Geni.com. Det nærmeste jeg har kommet er at samboerens farmors onkel er Martin Linge, mest kjent for Lingekompaniet under andre verdenskrig (Se Max Manus!) Men du visste kanskje ikke at han også var skuespiller og spilte bl.a. en fisker i filmen om Gjest Bårdsen? Er man litt kjent har man gjerne en offentlig profil på Geni.com, slik at det er lettere for andre å finne ut mer om slektskapen til vedkommende. Martin Linges offentlige profil finner du her. Datamaskinen kunne videre fortelle meg at det ikke var mest logisk å betegne Linge som samboerens farmors onkel, men heller at :
Martin Linge is your brother's ex-wife's second cousin's ex-wife's ex-husband's aunt's husband's fourth cousin once removed.

Når man kommer til 1500-tallet begynner man straks å nærme seg håpet om å finne en vikingkonge man stammer fra. Dessverre nærmer man seg også Svartedauen, som omtrent tilsvarer å trykke Ctrl+Alt+Delete, i følge Øystein Sunde, så jeg har ikke stort håp om komme helt dit.

For å si det med Geni.com; We’re all related!

16.7.10

KISS i Trondheim

Jess, KISS tok turen innom Lerkendal, og det hadde vel aldri før vært så agressivt og underholdende spill på Lerkendal som da Gene Simmons og Paul Stanley med denne årgangen av medmusikanter, Tommy Thayer og Eric Singer entret podiet/gigantomaniet.

Gutta, eller de må vel ha fortjent tittelen MENN nå, de er mye eldre enn Roar Strand og har vel rundet 60..., uansett, KISS hadde en kanonforestilling bokstavelig talt. Kanoner, fyrverkeri, pyroeffekter, luftbomber og granater - og Eric Singer dro til slutt til med å skyte ned en lyskaster med en Bazooka. Artig for ungan. For dette var virkelig en begivenhet for ungan. På halve arenaen var det alkoholforbud og under-atten-grense. Der stod vi, Arne med sin nevø og jeg,  med popcorn og kaffe og nikket gjenkjennende til så vel sminkede fedre med sminkede unger og andre litt mer bedrukne festivitasdeltakere. En merkelig kombinasjon, med undermål å underholde alle, og hovedmål og tjene mest mulig penger.
"There's no such thing as enough money. If anyone tells you they have enough money, send it to me" (Gene Simmons)

KISS spilte kun tre av Sonic Boom-låtene, og det var nok alle godt fornøyd med. Sonic Boom er faktisk ei ganske spiselig og stilig rockeplate, og da KISS entret scenene til Modern Day Delilah, så føltes alt riktig... Hver gang gamleste eller nyeste plate ble nevnt fikk vi en stor-flash på stor-skjermen der en kjapp reklame for plata snurret fram. Det eneste som manglet var "available now, at amazon and itunes!"
Lyden var bra siden vi stod ved miksern, og jeg må si vi ble egentlig litt imponert over at bandet var såpass samspilt. De meste samspilte må imidlertid ha vært video-crewet som vet nøyaktig når sminkedukkene flytter seg dit og dit. En solid PowerPoint-forestilling, med andre ord.

Minuset til lydgjengen var at all lyden forsvant helt under Love Gun. Yndlingslåta som var den artigste vi spilte den gangen man hadde et band eller to... Oh well. Jeg kjøpte konserten (for 200 kroner - available now!) på CD ved utgangen og kunne høre at miksen på plata var enda litt bedre og uten feilene fra miksebordet. Paul Stanley gjorde omtrent de samme dansetrinnene og crowd-pleaserne som han gjorde i Oslo et par dager etter. Og året før, forsåvidt... "Kan dere fåle det? I got a feeling that everybody should loosen up a little..."

KISS spilte (hentet denne fra http://www.setlist.fm/setlist/kiss/2010/lerkendal-trondheim-norway-3bd42c04.html , en genial side egentlig!)

En KISS-konsert er ikke noe man bare stikker innom, man går dit med intensjonen om å være med, i og på KISS under hele bevigenheten. Dermed trengs det også litt research. Et gullkorn i så måte er dette YouTube-klippet fra KISS sin fanklubb, KISS Army, avdeling Stord.



KISS Army står også bak den norske tributen til KISS, som faktisk er den andre i sitt slag
 

13.6.10

Paranoid Android


Jada, det ble ny mobil tilslutt. Jeg tenkte lenge på å kjøpe en iPhone, men endte altså opp med en htc desire. Så da teller historien en philips, en Motorola, to Nokia, to Sony Ericsson og denne. Det hørtes sant å si ganske mye ut... sånn cirka to år pr. mobil. Til mitt forsvar må det sies at jeg ikke hadde mobil før et godt stykke ut i dette årtusenet... Må også legge til at jeg har vært svært fornøyd med Nokia N95, som etterhvert funket med automatisk synking med google kalender, turn- by-turn-navigering m.m.

Inntrykket av telefonen så langt er:
- et bra kamera, med snedig fokus-funksjon. Trykk på skjermen, og der er det fokusert. Minuset må sies å være fargene. Jeg synes bildene blir enda litt blassere, iallfall innendørs, enn hva f.eks. N95 leverer.
- Knallgod kontaktliste som syncer Facebook og gmail-kontakter. Det tok litt tid å lære seg hva som var best oppsett av hvilke kontakter som skulle synkes med hva. Til slutt endte jeg med å bruke gmail som hoved-kontaktprogram, og synke disse til telefonen. På telefonen kan man selvsagt også legge flere kontoer til samme kontakt, slik at bare en person er registrert, selv om man har denne tilgjengelig på mail, twitter, facebook m.m. Men hvorfor skal syntaxen på SIM-kort være så trassig?
- gode touchtaster som "bzzzer" når en skriver i stedet for iPhonens kjipe "klikk". I landskapsmodus får man fort opp farten med å skrive med tomlene!
Det er også en del ting som ikke imponerer:
- Android Marked er dårligere enn appstore. Mye dårligere. Dette kan endres, og når sant skal sies så er de beste appsene i Android Market ikke noe dårligere enn Appstore sine. Men siden Android Market er åpent, så er det også ganske mye mer gurba der, enn hos overkontrollerte Appstore. Mange av appsene i Market er veldig bra, og de andre prøver man raskt å filtrere ut. Norge er for øvrig et av landene der det kun er gratisapplikasjonene man får tilgang til. Håper dette endrer seg.
- Batteriet. Hva er egentlig vitsen med å kjøpe en telefon som hoster opp det meste av teknologi, når en må skru av alt sammen for å spare batteri... Batteriet kan heldigvis tas ut, slik at tredjepartsleverandører bør kjenne sin besøkelsestid her. Man må regne med å lade hvert døgn, annenhvert dersom man ikke bruker nettfunksjonene mye.
- Google maps har kommet med turn-by-turn navigering i mange land, men ikke i Norge. Selv om det fins tredjeparts text-to-speech-motorer for Android tror jeg ikke det er mulig å få noen som helst stemme til å lese opp navigeringen på Androids/Google maps turn-by-turn her til lands. (Correct me if I'm wrong! Veldig gjerne!)

Multitasking er for øvrig supert og ganske dumt. Jepp. Det er kjempebra med en telefon som klarer å multitaske, det kommer ikke iPhone til å klare før i neste versjon. Men det drar også sin del av minnet og batteriet. Løsningen er å bruke en Taskkiller som slår av alle tasks når skjermen slås av. Ryktene skal ha det til at dette ikke spiller noen rolle, men min telefon ble iallfall merkbart raskere av å drepe trådene ved oppstart. Nå er det kun gmail, twitter mentions og noen batteri-bevarende applikasjoner som får overleve taskkilleren. Ja, og alarmklokka. Det var en dårlig ide å drepe alarmklokka før man skulle på jobb.

Mine favorittapplikasjoner så langt (ser bort fra forhåndsinstallerte Gmail og Facebook applikasjoner):
- RunKeeper, (pass på å uttal dette ordet på rett måte...) sett på denne og legg telefonen i lomma mens du trener. Jeg setter den på armen med en sånn armholder for iPhone/iPod, den passer ikke så verst. Når du kommer tilbake får du reiseruta tegnet inn på kart, samt forbrenning, tempo, høydeforskjeller m.m.
- Taskkiller. Den burde ha vært forhåndsinstallert.
- Seesmic, synes dette var en MYE bedre twitter app enn den forhåndsinstallerte Peep.
- Got to do, endelig en toodledo-synkronisering! Lette litt etter den... Det fins også en Remember the milk-synker i Astrid (finurlig navn!), men jeg foretrekker toodle-doo.
- FotMob 5.0. Tilsvarer TV2-sportens app i AppStore. Gir deg skåringer og nyheter fra all verdens fotballkamper.
- Andre bankers applikasjoner er Spotify, Andoku (en ny måte å spille Sudoku), Evernote, Retro Cam (tilsvarer Hipstamatic på iPhone), NewsRob (den beste RSS-leseren som synkes med Google Reader), Netcount (holder styr på hvor mye trafikk som brukes av wi-fi og mobilnett), Blogaway (blogger-klient), BarCode Scanner(lett å hente apllikasjoner du ser på nett ved å lese koden på nettsiden med denne) og eBuddy (multi-messenger).

Det kan vel også nevnes at yr.no og youtube har kurrante applikasjoner for Android.

27.5.10

Bilkjøp

Etter å ha gått til innkjøp av en 2006-modell Wolksvagen Touran fikk vi en liten, men stor overraskelse i negative retning da vi hadde fått bilen hjem.

Vi hadde prøvd en tilsvarende bil hos en bilforhandler og passet på at det var greit å kunne regulere volum foran og bak – noe som er helt essensielt med småfolk i huset. Og spesielt når den lille er tunghørt og må ha høyt volum i baksetet. På lengre turer er vi nesten helt avhengige av at det er underholdning for den utålmodige bak, uten at hele bilen rister foran.

Vi fant så en tilsvarende bil hos en annen bilforhandler og ble også forespeilet at dette var like biler, med små forskjeller i hvor de er kjørt, og om det var med ekstra dekke eller ei. Fornøyd etter handelen kunne vi konstatere at det IKKE var mulig å regulere volumet bak, og at gitteret foran høyttalerne bak faktisk ikke engang inneholdt høyttalere.

 

Spørsmålet er vel egentlig om dette er noe vi burde ha spurt eksplisitt om på forhånd, eller om det er noe vi kan klage på. Handelen er gjort, og bilen er altså ganske ubrukelig som familiebil til vi får satt inn nytt anlegg og høyttalere – noe jeg regner med er ganske dyrt.

 

(Bilde fra volkswagen.no)

23.5.10

Udemærket, Trondhjem!

 

Det var vel ikke akkurat folksomt på D-A-D-konserten, men en del trofaste fans og kanskje et par-tre hundre mennesker til hadde iallfall møtt opp. Det viste seg at det var en gratiskonsert, men det skyldtes nok at Diesel Dahl hadde glemt å sette i gang billettkontrollen...
Bandet ga det de hadde til tross for at "veret er ligedan i København". Sannsynligvis går nok slike små konserter på autopilot til en viss grad, men det var likevel _klasseforskjell_ på kontakten D-A-D oppnådde med publikum i forhold til hva Magnum og Gary Moore presterte.
(Her er forresten førstelåta fra Gary Moore-konserten litt senere på kvelden:)


Det ble bare med ett klesskift for mr. bass, og jeg kan ikke fatte at de ikke kunne hatt en slik konsert fem timer senere med flere tilskuere... Hva var poenget med fem timer dødtid midt på dagen? Skulle D-A-D rekke et fly?


D-A-D Setlist:
Ride my train
Jonnie
Point of view
Monster Philosophy
Beautiful together
Girl nation
Sleeping my day away
Jihad
Bad Craziness
Riding with Sue
Everything Glows
og min favoritt: On the road below me.
Posted by Picasa

Her er en filmsnutt av litt ymse kvalitet (bakhodene til Torkel og meg har elegant blitt fanget inn her, ser jeg):

Filmanbefalinger som du muligens ikke har fått med deg

When trumpets fade
En av mine favorittkrigsfilmer. Har til gjengjeld sett den såpass få ganger at jeg gleder meg til å se den igjen.

Fordypning: Saving private Ryan er vel referansefilmen her fra nyere tid. I samme slengen kan man vel nevne den storslagne serien Band of brothers, over samme lest som Ryan. Denne har også gått på norsk TV, og i år kom også serien The Pacific fra samme gjeng. Det blir håpløst å sette dette opp mot klassikere som Full metal jacket, Platoon (men se om du klarer å se Johnny Depp i Platoon!) og Apocalypse Now!


Religulous
Et yndet debattema i husstanden er eksistensen av mannen i skyene, han som skapte verden og kreasjonistene ved hjelp av intelligent design. Han glemte å fikse menneskeøynene riktignok, de fleste kreasjonister bruker briller, men en bra innsats skal han ha for. I denne filmen er det Bill Maher som reiser verden rundt og intervjuer troende mennesker av alle slag. Mange morsomme intervjuer her, blant annet med den kristne senatoren som hevder man ikke trenger være spesielt smart for å styre USA, mannen som synes det er teit å tro på julenissen og foretrekker Gud, mannen som ikke helt visste hvorfor han ikke har tatt livet av seg selv siden hans høyeste ønske er å være hos Gud, mannen som mener han ER Jesus i igjenkommen versjon (at han tar litt feil og hevder han er velstående fordi Jesus også var velstående, for det står jo i Bibelen, gjør det bare artig. Bibelen hevder som kjent det er vanskeligere med rike menn enn kamelen og nåløyet og det der.). Han intervjuer tøffinger i flere religøse avstamninger, kanskje aller tøffest er de homofile muslimene. ("You guys have some big balls!")
Fordypning: Jesus Camp, en gripende dokumentar om hvordan kristne miljøer hjernevasker sine barn. Ikke rart det er krig i verden når slike mennesker får gå løse. Propagandanivået er skremmende.


Serenity
Kul, visuell sci-fi, med kjekkasen fra Pizzagjengen.
Fordypning: Hele serien, for det er egentlig en serie det er. Hele serien bærer for øvrig navnet Firefly...


Darkman
En av favorittfilmene da jeg var guttungen. Av en eller annen grunn har man klart å overtale Liam Neeson og Frances mcDormand til å spille i dette våset om mannen uten ansikt. Svart humor, litt stilig gjort, og ganske sprøtt.
Fordypning Dick Tracy. Jeg kom på denne filmen, for jeg tror de er omtrent like gamle og begge har gult cover og er ganske sprø den også.
Defendor. Herlig komedie med Woody Harrelson, der han spiller en mentalt utviklingsshemmet superhelt med ymse krigseffekter og superutstyr. Både trist og inspirerende på samme tid, og historien har tilstrekkelig fremdrift til å holde både interesse og sjarm opppe.
Sjekk også ut Rocketeer (Fanfilmverson her: http://vimeo.com/25088498)

Adventures of Thomas Crown
En film som faktisk er underholdende å se flere ganger. Hett samspill til tross for at Pierce Brosnan er en av partene. Mestertyv-millionæren Thomas Crown har det gøy med å ødsle med penger og stjele og levere tilbake malerier fra seg selv og andre gallerier. Originalen er fra 1968, men den har jeg ikke fått sett.

Taegucki
Sterk krigsfilm som kanskje ikke er så kjent. Det slår meg at det jo må være mange slike filmer man aldri får sjansen til å se på TV og kino i Norge. Ser ut til at det er mye høy kvalitet som faktisk kommer rett på DVD.


Adventures of Ford Fairlane
Min ungdoms klassiker og helt. Denne definerte kulhet for hele den videregående skolegang, og er nok det eneste Andrew Dice Clay gjorde som ikke er helt usmakelig. Det var en som fikk tak i denne på en VHS-kopi, og alle lagde kopier av hverandres kopier helt til det nesten ikke gikk an å se om tapen inneholdt en film eller ikke. Det gjorde ikke så mye, for vi kunne jo handlingen og replikkene utenat.
Ford Fairlane himself har forresten en rolle i One day at McCools også.
Fordypning i kulhet fnner du i f.eks. Harley davidson and the marlboro man.

Creation
Rørende film om verdens farligste og beste ide gjennom tidene. Mannen som tok opp kampen med Gud, la fram bevis for at Bibelen er basert på sprøyt og eventyr og dermed gjorde seg til uvenn med store deler av verden. Man skulle tro at uendelige mengder beviser for teorien hans skulle tilsi at verden nå var klar for denne ideen, men undersøkelser viser at det fortsatt er 40 % av amerikanerne som tror (eller ikke tror, jeg husker ikke) på evolusjonsteorien. Neste års sommerferie går til Creation Museum der, man prøver å gjenskape verden slik den måtte ha sett da mennesker og dinosaurer gikk hånd i...eh...klo. Stor underholdning, og filmen er også svært bra. Gravid samboer ble litt flau over all hulkingen hun hostet opp til en vitenskapsfilm med et tema hun ikke var interessert i, men jeg ble egentlig litt stolt :)
Fordypning; pi eller Contact.


Og noen du ikke trenger å se...

Robin Hood - Akkurat samtidig med at Kevin Costner amerikaniserte en actionversjon av Robin Hood, kom det også en versjon med Uma Thurman Og Patrick Berger. Du kan forresten også styre unna den nyeste Robin Hood-filmatiseringen, den er strengt tatt ikke bra nok.

Igor.
Som Tim Burton-fan var jeg sikker på at dette var en slager. Stilig visuelt, og det blir man fort kjedsom av...

Øisteins fotoskole...



Morsomt med nytt kamera - noe av det som jeg hadde glemt fra min o'store karriere som pressefotograf er jo at det er artig med å sette ting ut og inn av fokus. Har gjort et forsøk her på å ha Mari i fokus på et bilde og blomsten i fokus på et annet. Det er tydeligvis slitsomt med 17. mai-feiring, men hvilket bilde er egentlig best?

21.4.10

Dager fins i alle farger, også grå

En av min barndoms helter er død. Gustav Lorentzen ble 62 år, og med det er Knutsen og Ludvigsen bare blitt til Knutsen. Det er en dårlig floskel, men likefullt så sant som det er sagt : Musikken lever heldigvis evig. Ingen endring i formater eller mote vil kunne ta stasen fra sangene til Knutsen & Ludvigsen.

Min favoritt var enkelt og greit Juba Juba, mens det nå for tida mest går i Eventyret om en melodi. Mari elsker den og har hørt den en million ganger i bilen. Og den beskriver vel ganske godt udødeligheten av kvalitet, der fortellingen svirrer rundt melodien som forplanter seg gjennom alle verdenshjørner.

Håper Eventyret om en melodi også kan være noe av det Mari husker av sin barndoms soundtrack. Da kan jeg iallfall si at jeg har vært en ganske bra pappa noen ganger.

7.4.10

Tradisjonsrik Brannkamp

Molde har en god tradisjon når det gjelder laget fra Bergen, og den går ut på å gjøre tapene så forsmedelige som mulig for Brann. Dette har de vært flinke til i fem av de siste seks kampene, så jeg føler egentlig mer medynk overfor Brannspillerne og deres supportere, enn noe annet. Denne empatien strekker seg faktisk så langt at jeg håper de gjør det bra i tippeligaen, de kan gjerne få sølv så lenge Molde får gull (begge deler forholdsvis usannsynlig, riktignok...). Jeg ser også heller Brann ta seriegull (igjen) enn mange andre kandidater som ser ut som bæreposer eller Vegvesenet. I år hadde jeg tenkt å ikke se så mye fotball, men denne kampen er jo en klassiker man får meg seg.

Det begynte vel med en kamp på Brann stadion i 2008-sesongen. Brann ledet 3-1 og kampen var omtrent kjørt. En heroisk avslutning av andreomgangen fra Moldes side gjorde at sluttresultatet ble 3-4.

Så kom den legendariske 8-0-nedsablingen i en cupkamp på Aker Stadion. Den kunne egentlig hverken forklares eller bortforklares der og da og det kan den vel ikke enda. Mjelde var skamfullheten selv etter kampen, og måtte bare konstatere at MFK var nærmere større seier enn Brann var trøstemål.

Molde fulgte opp i neste hjemmekamp, der Brann på nytt tok ledelsen 0-2. Mame Biram Diouf fikk direkte rødt kort etter å ha veltet på en Brannspiller og situasjonen så helsvart ut. Jeg tror det var Jose Mota som ble matchvinner da Molde snudde til 3-2.

Året etter tok Molde igjen imot Brann på Aker stadion, denne gangen fikk de ikke engang sjansen til å ta noen ledelse, for Mame Biram Diouf putta fire mål på mindre enn en halvtime. Akkurat slik en ekkel storebror erter småsøsken, lot Molde Brann få følelsen av at det faktisk var mulig å ta poeng ved å slippe de til og lage 4-2, før MFK igjen ødela (Brann-)festen ved å sette inn 5-2. Etter kampen henger Davy Wathne og Steinar Nilsen seg opp i at det var et innkast som ble blåst feil vei (kamerabildene viste at dommeren hadde rett).

(Vi skal ikke rippe opp i systemet, men det føles riktig å nevne i forbifarten at Brann også vant en overbevisende 2-0 seier på hjemmebane i 2009. Det får bli unntaket som bekrefter regelen).

Siste tilskudd i denne hyggelige Moldetradisjonen er selvsagt påskens batalje, der MFK stod opp fra de døde etter en elendig start på sesongen. Fins ikke noen bedre anledning til å snu en trend enn å gjøre det mot Brann. Brann  tok oppskriftsmessig ledelsen med to mål, for på nytt å miste ledelsen. Molde vant 3-2 etter fine mål av Hestad, Hoseth og Moström. Ser ut til at det blir midtbanen som må skåre i år. Det er mulig Brann nærmer seg, i går var det faktisk to situasjoner der dommeren kom i fokus, men Molde fikk fordelen. Det kan jeg ikke huske har skjedd før. Rett skal være rett: Hestads mål KUNNE blitt avblåst for en Vatshaug i offside. Vatshaug var riktignok ikke aktivt med i spillet, og sperret heller ikke sikten for en fastlimt Opdal. Bra dømming. Den andre episoden var at Andreasson forårsaket en holding som det kunne blitt dømt straffe på. Dette skulle selvsagt vært straffe i en hvilken som helst annen kamp, men i denne kampen hadde dommeren lagt seg på ei linje der Brann kunne gjøre hva de ville med Moldespillerne over resten av banen. Dette vil altså aldri ha blitt frispark hverken den ene eller andre veien så dermed ble dette nok et eksempel på konsekvent (men kanskje ikke god) dømming. Man kunne like gjerne dratt fram en hvilken som helst episode der Fall blir slått eller dyttet av Brannforsvaret, eller da Holmvik skulle hatt direkte rødt for en potensiell karrierestoppertakling.

En vennlig sjel, MFKPotter fra tornekrattet.no, listet for ordens skyld opp de sakene som skulle vært blåst Moldes vei, bare for å balansere bildet. Pussig at dette ikke ble tatt opp av danse-Carsten, sutre-Davy og tape-Nilsen. Jonevret ga også slike eksempler på at dommeren ikke var hjemmedommer, da danse-Carsten stod og konstruerte spørsmål for Brann TV:

- Dytt i ryggen på Marcus i feltet - Omtrent like mye straffe som holdingen på Huseklepp
- Slaget fra Gylfi på Emil, klart rødt kort.
- Tacklingen på Thioune, kunne likegodt vært rødt kort. Førte til tre måneders skade for Thioune.
- Frisparket fra Hoseth er scoring (se bilder på tornekrattet.no)

22.3.10

For få fotballtullinger?


ThinkGeek :: Pi by Numbers - Kids
Det er vanskelig å påstå at det er for få fotballtullinger rundt omkring. Eller at det er for lite fotball på TV. Nå når tippeligaen har blitt alt for lang, og begynner alt for tidlig og holder på alt for lenge kan det bli for mye av det gode for mange og enhver. Arne Scheie skal ha sagt "Jeg sier som Sølve Grotmol, det er for mange bøker på biblioteket også".

Ikke desto mindre, vi trenger mer kvalitet i fotballen. Og det får vi selvsagt ved å rekruttere flere brainiacs som supportere! Så her er mitt forslag, helt gratis. SKIFT DRAKTER!

I følge Seinfeld så heier man bare på draktene uansett. Menneskene inni draktene bytter man ut med ganske jevne mellomrom. I kampen mellom RBK-Molde for ei uke sida intervjuet man seks svensker etter kampen. Og en engelskman.. Seks av de involverte elleve svenskene. Det er altså draktene vi egentlig betaler TV-abonnement og sesongkort for å se på.

For å få flere mennesketyper til å interessere må vi altså gjøre draktene mer interessante. Spillet og spillerne er det lite å gjøre med. Ved å la spillerne selv lage seg tall kan en f.eks. se for seg "Heia Branns nr. pi!" Ivar Hoff kan utbasunere "Vikings nr. googol ser ut til å ha hardere mottak enn skudd". Eller hva med "Og der var det på ny en filming av krampe på nr. kvadratroten av to Pelu."

Bilde fra http://www.thinkgeek.com/tshirts-apparel/kids/b6e1/