31.12.10

Palin

I følge dagens VG sier Sara Palin at hver enkelt må få utøve sin gudegitte rett til selv å ta egne beslutninger. I denne forbindelse la barna få spise det de vil.

Hvor og når har Gud gitt oss denne retten? Kan man droppe de ti bud da?

Published with Blogger-droid v1.6.5

20.12.10

Filmanbefalinger-serien: Religionsfilmer

Jeg har alltid vært fascinert av spenningsfeltet vitenskap-religion. I bokhylla mi fins derfor ganske mye i den gata. Tre varianter av bibelen, samlede verker av Dawkins, noen obligatoriske av Hitchens, samt Irreligion, Origin of the species, bøker om Koranen og Islam m.fl. Det er vel heller ingen hemmelighet at en som har brukt utdannelse og det meste av arbeidslivet dedikert til en eller annen vitenskap - f.eks. matematikk og fysikk, som jeg - har mest sans for undersøkelser, logikk, vitenskaplig metode, bevisførsel, argumentasjon osv., og foretrekker det framfor myter og (ondsinnet) trollskap som i alle andre kontekster ville kvalifisert til mentale diagnoser. Jeg aksepterer selvfølgelig at det fins, for å sitere Kjartan Kristiansen,  "mer enn småfugl" her og at vitenskapen ikke har alle svar. Men jeg har IKKE funnet noen som helst grunn til å legge sjela mi (som jeg uansett ikke mener fins) i mer eller mindre selvmotsigende sagn fra bronsealderen. Vitenskapen har gått i strupen på, og avslørt religiøse tendenser tidligere (Flat jord, heliosentrisk verdensbilde, Tor med hammerns tordenskrall m.m.fl.) og jeg regner med flere avfeide dogmer følger etter hvert. That my friend, is science, and science is one cold-hearted bitch with a 14 inch strap-on (sitat Masuka).

Tenkte derfor å dele mine fem yndlingsfilmer for denne tematikken. 

Creation (2009)
Ettersom dette jo er han som fikk snøballen til å rulle er mannen - og spillefilmen om hans liv - selvskreven på denne lista. Det hører med til historien at jeg så denne filmen sammen med min ikke spesielt vitenskapsinteresserte, men til gjengjeld svært gravide samboer, og dette viste seg virkelig å være en følelsesladet film! Denne filmen tar for seg livet til en av verdenshistoriens største genier, Charles Darwin og hans kamp for å få gjennomslag for sine ideer om artenes utvikling og opprinnelse. Nydelig spilt av Paul Bettany. Darwin hadde samlet store kvanta bevis for en slik utvikling (en bevissamling som vokser den dag i dag), men han møtte likevel motbør av de som mente man ikke skulle stille spørsmålstegn ved Gud og skapelsen. Vi ser fortsatt en slik tendens, spesielt i det amerikanske samfunnet hvor Kreasjonistene (de som mener å ha bevis for at mennesker har ridd på dinosaurer - og nekter å godta feil ved Bibelen) har fotfeste. Det skal visstnok være oppimot 40 % av amerikanerene som ikke tror på teorien om evolusjon, til tross for at vi har omtrent samme bevismengde som for teoriene om strøm og tyngdekraft. Se for deg en forening som hardnakket nekter å akseptere at det fins elektrisk strøm, så har du omtrent nivået det siktes til. Se blant annet dette klippet der Dawkins nesten blir irritert av å prøve å fortelle en kreasjonist at det fins massevis av bevis, og en hel mengde overgangsfossiler, hvis man bare tar seg bryet med å se i et museum. Samfunnsdiskursen med kreasjonistene er omtrent som følger. "Dere har ikke bevis, det fins ingen overgangsfossiler". "Jo, vi har tonnevis av overgangsfossiler, du kan se dem i mange museer." "Lalalalalalalalala- dere har ikke bevis, det fins ingen overgangsfossiler". Osv
Filmen tar også for seg at Darwin ikke var den eneste med en evolusjonsteori, og at han omsider også fikk høre om at den ble utviklet tilsvarende, og parallellt av Alfred Russell Wallace. Fordypning: Dokumentarene til Richard Dawkins kanskje, f.eks. Enemies of reason eller The root of all evil, som til og med har gått på NRK 2 et par ganger. Og vi må ikke glemme de veldig morsomme bøkene Darwin Awards, som også har sin egen film.
Trailer:

Og et klipp fra The root of all evil fra youtube:



  

Contact (1997)
En fantastisk film, verdt å kjøpe i HD-kvalitet på blu-ray bare på grunn av introen, hvor det zoomes i tid og rom utover galaksen vår (pass på - hestetåken snur feil vei for at den skal være gjenkjennbar, men den ser jo selvsagt speilvendt ut utenfra!). Mathew Conaughaughaughwhatever spiller en likandes prest som havner litt i seng, litt på kant (sengekanten?) med vitenskapskvinnen Jodie Foster. Plottet går ut på at man har fått kontakt med aliens fra et eller annet sted (lokaliseringen skal visstnok ha med pi å gjøre :), og at man nå skal bemanne en ferd ut (eller hvor de nå er) til dem. De religiøse gjøre selvsagt sitt beste for å sabotere, gjerne med kuler og krutt, mens vår prestevenn om ikke annet har noen personlige agendaer for å holde Jodie på jorda. En veldig fin film, bortimot den eneste som har klart å komme nærmere en sameksistens mellom vitenskap og religion. Den opprinnelige historien er skrevet av ingen ringere enn Carl Sagan, så da burde det jo bli bra også :). Twister i plottet forekommer også helt til siste slutt. Fordypning: Spacedokumentarer fra History Channel :)

Trailer:

Religulous (2008)
Dette må nok sies å være rosinen i pølsen. Bill Maher, en av de som går hardt ut mot organisert religion og praktiserer "jeg vet ikke"-troen, har laget en dokumentar/mockumentary om religion verden over. Dette er komikk fra ende til annen, og viser sikkert noen av de mest hårreisende eksemplene på tro og overtro. Kanskje ikke det mest seriøse for religiøs debatt, men iallfall den morsomste. 
Høydepunktene er senatoren som først blir grillet av Maher ("Hvorfor er det fire bud om å elske en egoistisk Gud, men ingen som sier at man ikke skal holde slaver eller voldta barn?"). Senatoren må etter hvert svare at det ikke kreves IQ-tester for å bli senator. Det påfølgende ansiktsuttrykket når han innser hva han har sagt... det må oppleves.
Et annet høydepunkt er gærningen som virkelig påstår han er Jesus og har sine egne varianter av det som står i Bibelen. ("What the Bible REALLY means to say, not that's a book I'd like to read!"). Fordypning: Tja, Life of Brian, som nevnt lenger ned.

Trailer:

Jesus Camp (2006)
En av de mest ondskapsfulle filmene jeg har sett. Handler om barn i USA som blir tatt med på Sommerleiren til Jesus, hvor de tvinges/hjernevaskes inn i den kristne tro. Scenen der en av sektlederne raider en lekebutikk for å finne ting som kan brukes til å symbolisere satan og djevelskap kunne nesten vært laget av Monty Python - det er kraftig kost. Der Religiolus skaper latter, er det kun frustrasjon man finner i denne filmen. Så mange år med utvikling, så mange argumenter ... her faller alt for døve ører. Hvis du lurer på hvordan det gikk med Levi etter hjernevaskingen på Jesus Camp, så kan man tenke sitt etter å ha sett dette.
Fordypning: Ikke så lett, Saved! er jo en film som omhandler litt samme tematikk. Her blir bl.a. Dean sendt på avhomofiseringsskole (nådehuset). Filmen handler mest om evangelister og ekstreme klikker av Jesuspatrioter. Mange har skrevet anmeldelser av filmen på IMDb, og den får ikke så halvgærne kritikker. Selv fikk jeg følelsen av at det var en ungdomsfilm og ikke en voksenfilm, og jeg slet en stund for å skjønne om filmen var helironisk, eller om den hadde noe budskap. Den kan iallfall ikke sies å være hverken kristen eller anti-kristen, ettersom den prøver hardt på å framstille flere sider.
Mer smerte kan også ses i Passion of the Christ, en såpeopera uten humoren til Python, men som er smertelig å se på f.eks. på grunn av den timeslange sekvensen med Thrashin' of the Christ. Det er greit Gibson, vi tar poenget...

Trailer:



En av de beste filmene gjennom tidene. OK, disse anbefalingene bure vært filmer som ikke alle har sett et tosifret antall ganger, men denne er så fantastisk at den må med. Snakk om ha baller til å tale Roma midt i mot! I et intervju med Pythongutta viste de et klipp fra et gammelt TV-program der Palin og Cleese møtte to representanter for den britiske kirka, den ene er biskopen av Southwark. Selv om det alltid er frustrerende å se folk som ikke vil høre på andre fordi Gud befaler det slik, var det virkelig en höjdare å se hvordan Pythons ikke bare gikk seirende ut av TV-debatten, men lot kirka ligge igjen i ruiner og skam. I Monty Python ser de ut til fortsatt å være ganske stolte over å ha satt kritikk av kristendommen på dagsorden. I denne snutten forteller de om hvor sykt de synes det er å tilbe et torturredskap som korset: http://www.youtube.com/watch?v=s16LneCmZfs&feature=player_embedded


Fordypning: Jesus Christ Superstar. 

Boblere: Kautokeino-opprøret, Book of Eli, The man who sued God, God on trial.

10.12.10

Julekveldsvisa

Alt som har med VISA å gjøre kan vel i disse dager knyttes til Wikileaks, men ikke Julekveldsvisa. En av de fineste julsangene med en tekst alle kan, selv om man aldri har sett et føggelbæinnj.
I dag er det omtrent slik det føles, men en liten omskriving må til, for Nå har vaskefirmaet vaska golvet og Ole har båret ved.
Sånn bortsett fra at det er mer jobb å rydde før en vasker skal vaske enn det ville vært å vaske selv, så var det fint å f huset gjennomvasket. (Jeg mener fortsatt i det stille at jeg kunne gjort det like bra selv, men skal ikke rippe opp i det...).
I dag ble vasking fulgt opp av vedbæring, da en pall med en kubikk med ble dumpet utenfor huset. Heldigvis fikk jeg Ole til å hjelpe til, og med et sinnrikt system der Ole veltet ved inn et vindu mens jeg stablet for harde livet - fikk vi jobben raskt gjort. Det som slo meg var den behagelige måten man kommuniserte på ved en slik arbeidsform. Ole lemper inn ved, blir borte et halvt minutt, kommer tilbake med ved og så videre ad. inf. Denne tredve sekunders pausen mellom hver setningen førte til at bare essensen av samtalen ble med og tenkepausen ble brukt effektivt. tror jeg skal utvikle dette til en egen diskursmodell.