7.4.11

D-A-D

Et innlegg bare må dedikeres til mine store favoritter, D-A-D. Disse danske drænge feiret faktisk 25 år som band i fjor, og den (i grove trekk) eneste utskiftingen de har hatt er å bytte opprinnelig trommis Peter Jensen med nåværende medlem Laust Sonne. Ellers består bandet av Jacob og Jesper Binzer (jepp, de er brødre) og crazy bassist Stig. Stig er nok mest kjent for at han nesten uten unntak spiller på basser med to strenger. Han må få disse spesialdesignet ettersom han spiller så hardt at båndene må files ned mer enn normalt, og dermed er det åpent for spenstige design på bassene også. Det kan være raketter, bakframbass, oppnedbass eller neonbasser i plexiglass. Stig gjør det meste for å se bra ut. Han designer også et eget antrekk før hver turne, det kan være strikket helfigur (2003), Gladiatoroutfit (2005) eller flaggermuskostyme (2009).
Har så langt fått med meg tre konserter med D-A-D, kanskje litt lite med tanke på at det er favorittbandet. Første gang på John Dee i Oslo, der både Elisabeth, Vegard og Ronny var med. Så fikk jeg bursdagsgave i 2009, der det ble tur til Gilleleje sammen med Lill Anita og vi var på konserten den ene natta.
Et par filmsnutter derfra:



Sist gang jeg opplevde D-A-D var i Trondheim på Trondheim Rock i 2010. Skrev om dette tidligere, og dette var for så vidt også det siste jeg så til Gary Moore før han gikk bort tidligere i år.

Som sagt var det 25 års jubileum i fjor og selv om jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe flere CD'er måtte jeg gjøre unntak for denne lekre boksen:


Alle studioalbum der, altså, remixet og pakket i fine cover :)
Ellers så kom det også en film/dokumentar om D-A-D for et par år tilbake:



Alle videoer til og med Helpyourselfish er også tilgjengelig på DVD'n Good, Clean, Family Entertainment You can Trust (og de fleste av dem finner du på YouTube, om enn ikke helt lovlig).
Skal jeg i det hele tatt si noe negativt om D-A-D må det være trangen til å gi ut samleplater. Den første kom etter de to første platene, og ble en slags highlights-plate kalt D-A-D special. Så gikk det noen år før liveplaten Osaka after dark ble en storselger til tross for å ikke være noen offisiell utgivelse. Så kom samleplaten Good, Clean... før det ble nytt livealbum Psychopatico i 1998. Til alt overmål ga de ut The Early Years i 2000, en samling av de første tre platene eller noe sånt. Etter utgivelsen Scare Yourself kom det nok et live album, Scare yourself alive. Endelig kom ovennevnte boks 2010, nok en samling, der altså.

Mine yndlingslåter er :
1. On the road below me
2. I'm a little cloud
3. Alright

You won't change