2.11.13

Korrektur

Ville spandert på en runde til med korrektur, om jeg var redaktør...

25.9.13

Snåsamannen

Nettopp lest ferdig Snåsamannen, av Ingar Sletten Kolloen. Var ikke noen stor fan av dette hysteriet i utgangspunktet, så forventningene var ikke så store. Så ble jeg da heller ikke omvendt av denne hyllesten av mannen. Boka består av en slags livshistorie, ispedd en stor mengde fortellinger om de overnaturlige tingene han skal ha utrettet. Det føltes etter hvert veldig repetitivt, selv om noen av historiene var sjarmerende nok.

Jeg har aldri møtt Snåsamannen, og kjenner så vidt jeg vet ingen som har møtt han eller blitt helbredet av han. Likevel betviler jeg ikke at han mener vel (det kan jeg ikke vite noe om), ei heller at han besitter gode ferdigheter i både det ene og det andre, som f.eks. å kjenne mennesker og å snakke med mennesker på riktig måte. Jeg liker ikke tendensen med at det kommer flere og flere bøker med omtrent samme livshistorie, gjerne før juletider - men så sies det igjen og igjen at dette ikke er Gjerstads initiativ og at han ikke tjener noe særlig på dette salget og så videre. Jeg skal ikke gå påstandene etter i sømmene, har han en interessant nok livshistorie å fortelle så er kronene han får på å fortelle om den helt fortjent.

Men jeg har problemer med å ta han alvorlig likevel:

- 50.000 personer skal ha blitt helbredet. De aller fleste fra sykdommer som går over av seg selv. Jeg har ikke hørt om at han skal ha helbredet avrevne legemsdeler, HIV eller andre livstruende sykdommer. Dette er vel generelt et problem for healere, all den tid de mener å helbrede folk, men ingen bevis for at en avrevet arm har vokst ut igjen foreligger. Det har for øvrig ikke noen annen guddommelig entitet gjort heller - ikke på noe tidspunkt i hele verdenshistorien. Se f.eks. http://whywontgodhealamputees.com/ . En firfirsle kan få halen sin til å vokse ut igjen, hvorfor har en eller annen gud fra en eller annen religion gitt dem evnen til det, mens de ikke bryr seg om mennesker som mister kroppsdeler? Det høres flåsete ut dette, men det er et poeng, nemlig i hva slags krefter det egentlig er snakk om.

- Igjen: 50.000 personer skal ha blitt helbredet. Hvorfor i huleste holder de mekanismene for disse helbredelsene hemmelig? Tenk på alle de som dør i operasjonskø, eller av langvarige, fæle sykdommer. Hvorfor er ikke dere 50.000 lystne til å hjelpe legestanden til å ta seg av disse? Hvorfor stiller dere ikke opp i et flere kilometer langt tog utenfor våre fremste forskningsinstitusjoner og universitetssykehus og ber - nei, forlanger - å bli testet både før og etter dere er hos Snåsamannen? Hvorfor skriver dere ikke bloggposter, roper på speaker's corner, deler ut flyers og brøler ut i reklamefilmer hvor viktig det er at deres historie blir hørt og at deres helbredelse må kringkastes og undersøkes!!? Dere kan redde liv, mange liv, i stedet for å være passive mottakere av lottopremien fra Gjerstad! Hvorfor er dere så ansvarsløse og egoistiske, dere 50.000!? Dere kunne ha fått et ettermæle som løsningen på verdens nød og smerte, men velger å være fornøyd med at akkurat dere ble friske?

Parallellen til Märtha Louise er klar, det var fiffig (for salgstallene) å sitte på TV og fortelle om alle englefjærene som ble funnet i lommeboka, i klærne og i det hele tatt. Men når en NTNU-forsker tilbyr seg å helt gratis skulle DNA-analysere englefjærene så blir det ikke så lukrativt lenger, og ikke så morsomt for prinsessen å skulle bli avslørt som svindler. Igjen har man sjansen til å løse store mysterier, svare på livets store mysterier, men velger altså med et skuldertrekk å avslå det flotte tilbudet og heller selge flere bøker. Det er ikke så rart skepsisen i landet øker og at TV-programmer som Hjernevask, Folkeopplysningen m.fl. får godt fotfeste og får en halv nasjon til å forlange nye sesonger.

Jeg må avslutte med å nok en gang understreke at Snåsamannen muligens er akkurat like hyggelig og velmenende som han framstår i media. Det er åpenbart at han hjelper folk og nettopp derfor er det viktig at andre kan få innsikt i ferdighetene hans slik at de kan hjelpe enda flere.

Jeg er for øvrig veldig godt fornøyd med at han tok feil da han spådde at Rosenborg skulle vinne tippeligaen 2012.

13.9.13

ThE NeVeRhOoD

Nerdepost følger.
Jeg har en ekstrem snever innstilling til dataspill. Jeg kan nesten ikke kalle meg spillinteressert en gang. Barndommen ble mye brukt foran en Amstrad CPC 6128, og favorittene den gangen var Double Dragon, World Games og Platoon. Etter hvert sluttet det å være bred interesse for spill og heller stor fortapelse i de jeg virkelig likte.

Det kanskje beste dataspillet jeg noengang har prøvd, spilte jeg på min første PC. Det het The Neverhood og kom ut i omtrent 1995. Det var såvidt jeg vet det første prosjektet Dreamworks tok på seg og de laget en hel eventyrverden ved hjelp av tre tonn leire. Animasjonen i spillet er helt hysterisk bra, selv om det er litt pikslete bilde og ikke all verdens til oppløsning. Det går neppe an å kjøpe spillet lenger men man skal ikke se bort i fra at det har "falt i det fri", som det heter, eller at man finner noen brukte kopier her og der.
Spillet skal visstnok være en slags versjon av Bibelen, uten at jeg helt ser linken, men det er iallfall en del om skaperen og skapelsen av the Neverhood (he made the Neverhood...because...he HAD to!). Vår helt, Klaymen, våkner i et surrealstisk rom av gåter og hele spillet spilles ved hjelp av pek og klikk. Noen av oppgavene er helt absurde, mens andre er veldig vanskelig og krevde noen timer med papirarbeid.

For å vise mer av absurditeten så er hele Neverhood-universets historie skrevet på en vegg i en korrider i spillet. Jeg begynte å lese, men stoppet etter tjue minutter... Du kan finne teksten her, eller laste ned en e-leser-vennlig .txt på denne siden: http://doo.nomoretangerines.com/nevhood/nevhall.txt.
Spillet ble etterfulgt av en slags oppfølger på Playstation, kalt Skullmonkeys.
Jeg var faktisk så stor fan av dette at jeg kjøpte musikken som hørte til, av Terry S. Taylor. Vi var to stk. som spleiset på USA-import, og med toll og alt bryderiet, kan man si at det kostet skjorta for femten år sida... Det er begrenset hva man kan finne om Terry Taylor, det er kun EN sang å hente på Wimp, Holy Emanuel.

Se for eksempel på denne videosnutten for et lite innblikk i hva som venter i the Neverhood...



Du kan lese om Neverhood på Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Neverhood

Hjemmesida til Neverhood er faktisk oppe, men er mer et arkiv over Neverhood-bilder m.m., og ser ikke ut til å ha mye med spillet å gjøre lenger: http://www.neverhood.se/

I tillegg fins det også andre sier om spillet, med f.eks. walkthroughs (det tok ca. fjorten dager å spille rundt for meg, måtte jo avbryte innsatsen med forelesninger..). Det er for øvrig et av de få spillene jeg har spilt igjennom flere ganger. http://www.gamespot.com/pc/adventure/neverhood/index.html og http://www.classic-pc-games.com/pc/adventure/the_neverhood.html er to eksempler på slike sider.

EDIT: Kickstarter har fått crowd-funded et nytt spill fra denne gjengen: http://www.kickstarter.com/projects/armikrog/armikrog?ref=card

11.9.13

Fem favorittintroer

Intro, vignett, tittel, åpningssekvens... Uansett, det er viktig at slike fenger for å komme i den rette stemninga for serien som skal til å begynne. Her er mine fem favoritter, selv om jeg er klar over at det nok er et par, både nye og gamle, som er glemt!

Det var en gang et menneske



Game of thrones



Dexter



Twin Peaks


 Simpsons


Visste du at det er laget en årntliversjon av Simpsonsintroen?
▶ Real-Life-Simpsons-Intro - Video Dailymotion

Boblere: Mad Men, Deadwood, Breaking Bad, Sherlock

Ei krone her og ei krone der


This content requires Adobe Flash Player version 8.0.0 or greater. Get Flash

24.7.13

Blekkspruten

- Skal du ha kylling, svin eller and da tro?
- Nei kylling, det spiser jeg ikke lenger.
- Hvorfor ikke?
- Tenk på det livet kyllingen har levd. Det er bare trist. Vi plager dyra i hjel og...nei, det er bare trist.
- Det blir jo iallfall mat. Ikke som med tyrefekting, det er jo bare for gøy.
- Men tyrene vet du, de lever som konger de. Bedre enn de fleste jeg kjenner iallfall. Får kjempebra stell og førsteklasses mat, helt til den dagen de gjør slutt på det.
- For moro skyld.
- Jojo, men til DA har de det kjempefint.
- Men vi kan jo ikke bare spise luft  heller. Alle dyr lider jo. Og det gjør vel plantene som blir plukket også.
- Ikke blekkspruten. Han har det fint nesten hele livet, alle sammen.
- Du bestiller blekksprut?
- Ja jeg tror det.
- Er det forskjell på akkar og annen blekksprut tro?
- Ingen vet.
- Hva med brennmaneten?
- Hva?
- Den har det fint.
- Ja.
- Ja.
- Brennmaneten har det fint.

27.4.13

Filmer du kanskje ikke har sett: Hirokin

I Sverige har de oversatt tittelen på denne filmen til Hirokin, the last samurai. Pussig, siden originaltittelen er Hirokin, the first rebellion. Oh well, de siste skal bli de første, heter det vel.
Hirokin er stort sett slaktet jevnt over, noe jeg ikke kan si meg enig i. Det er en film nesten uten budsjett, men som ser ut som en relativt stor produksjon okkesom. Bra musikk og irriterende lydeffekter. I hovedrollen finner du Wes Bentley, kanskje mest kjent fra American Beauty. Superslubbert Griffin spilles av en B-film-favoritt Julian Sands. Jeg husker han faktisk best som edderkoppeksperten i Arachnophobia.
Her er vi et stykke inn i framtida, på planeten Aradius. Mennesker farter rundt fra planet til planet og soper opp verdifulle naturressurser/metaller. De etterlater Aradius til en håndfull lokale, dominert av den her tyranniske Griffin. Disse gjenlevende lokale setter sin lit til Moss, en kar som er sterk i sin tro (Eller Wei, som det kalles).
Du klarer sikkert å gjette mye av handlingen og sikkert også utfallet av denne filmen, men den har helt klar en sjarm, både med Samuraisverd, kule karakterer og blood sports for underholdning. Slettes ikke noen dum måte å slå ihjel hundre minutter på.


 

15.4.13

Morsomme gjensyn

preparing+the+wayDette er litt sært, men filminteressen som en gang var enorm - for tida litt mindre - resulterte i at det alltid var stas å kjenne igjen skuespillere som spilte i dårlige filmer når de senere slo gjennom i kjente, eller gode filmer. For eksempel var Arnold Schwarzenegger i Hercules i New York en favoritt. Nå for tida er og blir det artig å følge nordmennene Kristofer Hivju i Game of Thrones eller Thorbjørn Harr i The Vikings.
Andre favorittgjensyn er Andy Serkis, som egentlig kommer til å være Gollum og King Kong (eller hvorfor ikke Haddock og Caesar) resten av sitt liv - men likevel i en glimrende rolle som Einstein i Einstein & Eddington. Og la oss ikke glemme Elliot fra barndommens favoritt E.T., for min del sist sett i Gangs of New York og Moby Dick.


Nå er det Spartacus som har gitt noen morsomme gjensyn. Ikke verdens beste serie, stort sett fokusert på sex og vold i tradisjonell, romersk ånd, men spennende til tider og avslutningen på hele sulamitten var egentlig ganske god. Men likevel, 8.7 på imdb.com er respektabelt.

Synes du har sett Varro nylig? Da har du nok sett Jai Courtney i Tom Cruise sin nest siste actionfilm, Jack Reacher.

Den største slubberten i hele Spartacusuniverset er nok Glaber, og han har du helt sikkert sett, i en ganske så annerledes (men like påkostet) outfit. Det er nemlig Craig Parker som spiller alvekongen Haldir i Ringenes Herre.

Spartacus selv måtte ha to skuespillere innom, da den likandes Andy Whitfield tragisk nok døde etter første sesong. Få med deg de siste sekundene i sesong 3 for en flott hyllest til Whitfield! En skuespiller som på den annen side holdt ut så godt som hele Spartacus-serien er Manu Bennet i rollen som Crixus. Han hadde riktignok bare ett eneste ansiktruttrykk, men det passet jo bra - for han ser du også igjen på kino i disse dager i rollen som Azog, den virkelig verste av orkene i første film i Hobbiten-serien...

2.4.13

Skulle ønske...

... at Apple brukte mere ressurser på fleksible OS'er og mindre på cover flow... ... at Samsung brukt mere ressurser på driftsikkerhet og batterikapasitet og mindre på Samsung apps som ingen bruker...

16.3.13

Grow or pay


Et flashspill jeg strevde lenge med for mange år siden. Grow. Jeg blir nesten litt irritert bare jeg hører navnet. Fint lite bruksanvisning å finne, men poenget er å dra noen rimelige tilfeldige objekter bort til en planet i rett rekkefølge, slik at de også UTVIKLER seg i rett rekkefølge.

Prøv selv: http://www.eyezmaze.com/grow/v3/index.html

12.3.13

Something for nothing

Bortsett fra å være en tøff sang med Mötley Crüe, så betyr overskriften for meg et argument vi ateister ofte møtes med.
Kristne spesielt, og sikkert religiøse generelt, har sine skapelsesberetninger som beskriver hvordan universet/verden oppstod i følge deres tro. Vitenskapen har sin variant, og religionene pleier å nyte godt av at det er svært vanskelig å bevise vitenskapelig nøyaktig hva som skjedde for 13.7 millioner år sida. Selv sliter jeg med å huske hva jeg spiste til frokost i forgårs.

Men altså, argumentet later til å være: "Hvordan kan ingenting bli til noe? Hvis det eksploderte, så må det ha vært NOE som eksploderte, så på ett tidspunkt må ingenting ha blitt til noe som kunne eksplodere?"

Hvordan man foretar slutningsrekken "Det må ha vært noe som kunne eksplodere" til "Gud eksisterer" er en annen sak, som jeg ikke kommer til å skjønne uansett, men la nå det være.

Mitt poeng er, hvem sier at det må ha vært ingenting på et tidspunkt? For alt vi vet kunne det alltid ha vært noe. Det er umulig for oss å vite - eller i det hele tatt si noe - om masse oppstod da eller da, eller om det alltid har vært her. Det er uforståelig for meg at mange mener det er mer tiltalende å anta at Gud satte sammen all massen i universet for seks tusen år sida enn.

Dette med de seks tusen år er forresten et tema i seg selv. Det er et oppløftende skritt i rett retning at svært få (men ikke alle!) kristne jeg har snakket med har innfunnet seg med at verden er over 13 milliarder år gammel, og ikke seks tusen. I USA er riktignok oppfatningen en annen, der de siste tallene (korriger meg hvis det er feil) viser at ca. 40 % av befolkningen tror verden er seks tusen år gammel. Dette får ganske store konsekvenser når en skal forklare bort skjelettfunn av dinosauruser, likefullt gjør altså en stor del av befolkningen akkurat det. I Norge tror jeg de aller, aller fleste, også kristne, har tiltro til at skjelettene fra dinosauruser kommer fra - nettopp - dinosauruser.

Problemet med starten på universet består fortsatt, det. Enten _var_ det ingenting som ble til noe - hvem vet hvordan starten av noe så sært som tid og rom artet seg? Eller så var det _noe_ hele tida. Det er da greit å innfinne seg med det? Det som er sikkert er at vitenskapen vil fortsette å lete etter svaret på dette, men religionene selvsikkert påstår de allerede vet det.

27.1.13

Julegavefan

HiST har egentlig tatt julegaven til ansatte helt ut. Tidligere har vi fått pins eller paraplyer o.l., og det kan for så vidt være greit for mange det, men jeg synes den løsningen de nå har endt opp med er helt super. Vi får en helaften med Trondheim Symfoniorkester (TSO) og de setter sammen et slags skreddersydd program kun for HiST-ansatte. Det er muligheter for å ta med familien også, så vi fyller hele Olavshallen nesten til randen.


Programmet bruker å ha en fin blanding av kjent og ukjent (iallfall for en ikke-kjenner som meg) og det er som regel en og annen solist med også. I år var det for eksempel numre fra Carmen og West Side Story (solist Maja Skille) men også Vivalditolkninger av Astor Piazolla. Den største overraskelsen var vel at G.O.D.S. opptrådde sammen med TSO på et nummer fra Romeo & Juliet. Håper HiST fortsetter med denne fine julegaven til oss ansatte!